CV
Education Utdannelse
1973-77 Studier ved Statens Kunstakademi, Oslo
1971-73 Studier ved Kunst- og Håndverkskolen, Oslo
Separatutstillinger, utvalg
2021 Galleri Briskeby Oslo
2020 Galleri Heer, Oslo
2019 Artifact gallery, New York
2019 Galerie Yves Depresne, France
2018 Galerie Les Invites, Valbonne, France
2017 Eidsberg Kunstforening, Mysen
2016 AVA Galleria, Helsinki.
2016 Råde kunstforening 30. års jubileumsutstilling
2016 Galleri Knollen Fredrikstad INVENSJONER OG SARABANDER
2016 Eidsberg Kunstforening
2008 Rygge Kunstforening.
2007 Telemarksgalleriet, Notodden.
2007 Aur Prestegård, Aurskog Høland Kunstforening
2006 Galleri Vikerødegården, Hamar
2006 Lørenskog Kunstforening
2004 Galleri Langegården, Bergen
2003 Galleri Midtstuen, Rakkestad
2001 Rød herregård, Halden.
2000 Fredrikstad kunstforening
1998 Åmot kirke.
1994 Galleri Tablå. Bergen.
1992 Stavanger KunstforeningA
1989 Galleri F15, Moss.
1988 Galleri Kusten, Göteborg
1988 Galleri LNM Oslo
1984 Moss Kunstforening
1980 Kunstnerforbundet . Oslo
1980 Galleri 12B Fredrikstad
Statens kunstutstilling. Høstutstillingen. State exhibition
1998 Skulptur
1989 Maleri
1981 Tegning
1979 Exhibition
1978 Maleri
1977 Skulptur
1978 Skulptur
1974 Grafikk
1973 Skulptur 2
1973 Skulptur. 1
1972 Maleri
Østlandsutstilingen
1995 Maleri
1994 Maleri
1993 Maleri
1982 Maleri
1992 Maleri
1990 Maleri
1989 Maleri
1988 Maleri.
1987 Maleri
1987 Skulptur
1983 Collage
1980 Tegning
1981 Maleri.
1979 Maleri
Østlandsutstillingen. Leder for juryen 93-94
Kollektiv- og gruppeutstillinger (utvalg)
2017 Huntenkunst, Ulft Holland
2017 Osaka, Japan
2017 BELA Biennale Helsinki F inland
2016 Hydrogenfabrikken Fredrikstad. LANDSKAP (med Odd Skullerud og Jørn Nilsen)
2015 Huntenkunst. Ulft Nederland
2015 Elverum Kunstgalleri, Hamar
2014-2015 Utstillinger i Brasil. BELA Biennale , Nasjonalmuseet, o.a.
2014 AD OP 2014 Hvaler kunstforening
2005 Galleri Gerner, Moss
2005 Alexandria Art Centre, Egypt
2003 Galleri Brandstrup, Moss.
2003 Råde Kunstforening
2002 Galleri Gamle Tomb. Sakrale temaer . Med Liv Benedicte Nielsen. Sissel
Vagard, Tor Lindrupsen, Erna Gil Billdal, Eva Berge, Ørnulf Ranheimsæter
2000 Galerie DIE TREPPE Stuttgart, Tyskland
1998 Fossekleiva Brukssenter og Porsgrunn Kunstforening.
Invitert som representant for Østfoldmalerne, LNM 30 års jubileum
1998 Galleri F15 . Moss
1997 Galleri Brandstrup, Moss
1997 Galleri Vikerødegården, Hamar
1997 Galleria Uusikuva Kotka, Finland.
1997 Norwegian Signs . ART 54 . New York.
1997 Schabbelhaus Wismar , Tyskland. v Østfold Kunstsenter.
1996 Østfold Kunstnersenter.
1996 Tema "Barndom" Sarpsborg Kunstforening Fredrikstad Kunstforening Halden Kunstforening
1996 Galleri Gamle Tomb , Råde kunstforening.
1995 Skien Kunstforening. Tema "Bord, Stol, Seng"
1993 Norske Kirkedager , Fredrikstad, Krusifikser.
1993 Galleri Brandstrup. Moss.
1990 Norway House, Glasgow, Skottland
1987 Galleri F15, Moss
1987 Gruppeutstilling McLellan Galleries, Glasgow
1987 Gruppeutstilling Ric Demarcos Gallery, Edinburg, Skottland
1987 Sandefjord Kunstforening
1986 Moss Kunstforening
1986 Sogndal Kunstforening
1986 Norsk Billedhoggerforening , Festspillene i Bergen
1985 Galleri Nordling, Mysen.
1985 Overlyssalen Fredrikstad Bibliotek
1984 Norsk gruppe Karlstad, Sverige
1983 Ålesund Kunstforening
1983 Riksgalleriet. «Idrett og kunst» Vandreutstilling.
1980 Galleri F15, Moss.
1979 Skövde Konsthall. Sverige. Norske kunstnere v/ Galleri F15
1978 Seljord Kunstforening . Sommerutstillingen
1978 Fredrikstad Kunstforening
1977 Vikerødegården. Hamar
1973 Galleri Gamlebyen. 3. internasjonale utstilling for miniatyrgrafikk.
1973 Kråkerøymalere , Overlyssalen Fredrikstad. v/ Kråkerøy kommune
1975 Galleri 12 B, Fredrikstad.
Utsmykkinger
Smedbakken Sykehjem, Fredrikstad. Hvaler kirke. Blyglassvinduer i apsis.
Utsmykking, Tistedalen kapell, Asak menighet Idd gravkapell, Idd menighet
Bronsebyste, Anders. Fredrikstad Kulturkontoret, Fredrikstad kommune, Halden Politistasjon,
Biltilsynet, Fredrikstad, Biltilsynet Moss
Verv og medlemskap
Har vært leder av Kunstnerisk råd, Østfold Kunstnersenter (Tilsv. nå utstillingskomiteen). Leder Kunstnerisk råd ØBK.
Leder Jury Østlandsutstillingen, Innkjøpskomite Østfold fylkeskommune. Medlemskap: NBK, ØBK, LNM, NBF
Stipend
En rekke offentlige stipend
Offentlige innkjøp
Norsk Kulturråd (2) Riksgalleriet , Statens Kunstakademi, Østfold fylkeskommune, Fredrikstad kommune
Moss kommune Våler kommune Kråkerøy kommune Skaraborg Läns landsting Skövde kommun
«Men ett målarnamn som man inte heller kommer att glömma bort i första taget, Ole Jakob Ihlebaek. Han framstår som en osedvanlig begåvning, och man vil gärna sätta honom i särklass på den här utställningen. Ihlebaek arbetar i sina uppstellningar med en fast konstruktiv bildorganisation och en raffinerat forenklad kolorism, som skapar rymd, klang och fortätning. Bilderna är uppbygda med klar intellektuell beräkning av dom lineära och ytmässiga elementens rytmiska verkningar och av de kraftfällt som utvecklas kring de assymetriska balansförhållanden han väger inn. Det er svalt, osinnligt, kontemplativt måleri, som samtidigt är laddat med starka inre spänningar»
Utstilling på Skövde Konsthall 1979 med 19 norske malere, i regi av Galleri F15.
Utdrag av kritikk. Zero. Skarborg L Allehanda.3 okt 79
NÆRVÆR OG FRAVÆR
Det er ingen tvil om at Ole Jakob Ihlebæks billedverden rører ved noe svært menneskelig.
Derfor kan det ved første øyekast virke nokså paradoksalt at det ikke er mange mennesker å
se i den.
Litt forenklet kan man kanskje si at det er sporene av menneskelig liv som opptar ham mest.
Han maler gjerne bygninger og interiører, men det er fordi de er interessante som motiver i
seg selv, de er ikke underordnet beskrivelsen av de personene vi må formode lever rundt
husene og i rommene. I en typisk motivkrets ser vi noen få stiliserte hus, hvite, grå, svarte, de
står ut i et ikke-landskap der det kanskje ikke finnes annet enn horisonten. De vindusløse,
strenge huskroppene er malt med en asketisk palett. De er så uimotsigelig til stede at de ikke
trenger noen beboere. De bare er.
I en annen gruppe bilder er fargebruken livligere, skjønt fremdeles langt fra løssluppen – «en
raffinerat förenklad kolorism», sier en svensk kritiker. Disse bildene er enkle stilleben med
bordet i sentrum. Et bord assosierer direkte til sosiale situasjoner og menneskelig omgang,
men også her er menneskene fraværende. Likevel er bordet ikke tomt. Det bærer klare spor av
aktivitet: et beger, en mugge, en vase; men over møbel og gjenstander svever det en stillhet.
Noen har vært der og gått, bare artefaktene har blitt igjen.
Disse nøkterne komposisjonene har en overraskende klangdybde. Dels har det å gjøre med
den formale oppbygningen, balansen, forholdet mellom nyanser, flater og antydningen av
volum. Bildene «stemmer» nok, men de balanserer på en kant. Den nevnte kritikeren
oppsummerer slik: «Det är et svalt, osinnligt, kontemplativt måleri, som samtidigt är laddat
med starke, inre spänningar.» Balansen er aldri fullkommen, det er små forskyvninger å se.
Disse to gruppene av bilder har noe annet til felles: For det meste er bakgrunnen redusert til
en mørk flate eller kanskje todelt slik at den antyder en horisont eller en vegg med vindu.
Konsentrasjonen om de få og forenklede objektene gir dem en egen tyngde og følelse av
nærvær – de vil oss noe. Samtidig fører selve forenklingen til flertydighet: Her er det ingen
«litterære» detaljer som styrer opplevelsen mot et bestemt meningsinnhold.
Like fullt søker tilskueren mening. For Ole Jakob Ihlebæks malerier er mer enn rent formale
oppstillinger. De har tross alt utgangspunkt i et gjenkjennbart innhold. Også på dette
innholdsplanet er det spenninger, selv om maleren altså som oftest gir avkall på den form for
intensitet som ligger i gjengivelser av mennesker og forholdet mellom dem.
Nå er det slett ikke slik at han helt skyr personframstillinger. I hans tredimensjonale kunst
spiller portretter en viktig rolle – han har hatt flere barnehoder i terrakotta på Høstutstillingen
og står bak den trolig mest folkekjære skulptur i hjembyen Fredrikstad: Byoriginalen «Anders
Pol’ti». Også i maleriene dukker en og annen hemmelighetsfull skikkelse opp, for ikke å
snakke om de uttrykksfulle ansiktene han har malt på røffe «tavler» - innadvendte ansikter
som kommer til syne mot en grå, tåkeaktig bakgrunn. De har en taus tilstedeværelse som
tilskueren vanskelig kan trekke seg unna.
Likevel er selve fraværet av arbeidende, elskende, spisende eller drikkende mennesker nokså
iøynefallende. Det ville være å trekke det for langt å si bastant at de folketomme husbildene er
ladede utsagn om menneskelig isolasjon eller fremmedfølelse – som sagt, disse maleriene er
flertydige! Men tomheten skaper en uro hos betrakteren, en uro som kanskje står i kontrast til
det estetisk tilfredsstillende ved bildene: Noe har hendt, noen har umiskjennelig vært der, og
nå er de like utvilsomt borte. Det er ikke nødvendigvis slik at en ensom skapdranker, eller for
den del en nattverdsgjest, har brukt begeret som står alene igjen på et bord. Men slike eller
andre assosiasjoner oppstår uvilkårlig. Tilskueren inviteres inn i rommet til et møte med sine
egne erfaringer og anelser.
Ole Jakob Ihlebæk står i en tradisjon som kan virke kjølig intellektuell; den virkelige verden
blir for kunstneren et reservoar av mønstre og sammenstillinger, der estetikken er det
styrende. Og han behersker utvilsomt det formale. Men for dem som er villig til å se,
overskrider maleriene dette utgangspunktet. De også bærere av – eller snarere katalysatorer
for – et spektrum av menneskelige følelser.
Atle Næss
Solo exhibitions
Solo Show, ARTIFACT GALLERY, NEW YORK. OCTOBER 2019
PRESENCE AND ABSENCE
Clearly, Ole Jakob Ihlebæk’s pictorial universe touches on something very human. Odd then,
perhaps, that human figures are far between.
The artist’s main concern seems to be the material traces of human life. His subjects tend to
be buildings and interiors, painted because they are interesting in themselves, to be sure, and
not for us to conjure up the lives of some imaginary individuals inhabiting the rooms and the
surroundings. A typical motif may contain a cluster of stylized houses, white, grey, black –
standing out in a non-landscape where nothing needs to exist but the horizon. The
windowless, austere shapes of the houses are rendered in an ascetic palette. They are so
incontestably present they need no inhabitants. They simply are.
In another group of paintings the colours are livelier – though never unrestrained, always “a
refined, simplified colourism,” as a Swedish critic puts it. These paintings are simple still-
lives, centering on a table. Tables denote social events and human intercourse – but here too,
human figures are absent. Still, the tables are not empty. They show clear signs of human
activity: a cup, a pitcher, a vase; however, both furniture and objects are imbued with a
pervasive silence. Someone has been there and left, only the artifacts remain.
These sober compositions tend to resonate on a deep level. This is partly due to formal
arrangements, balance, and the relationship between shades of colour, surfaces, suggestions
of volume. The paintings may follow the rules, but as a balancing act. “This is cool,
unsensual, contemplative painting”, according to the Swedish critic, “at the same time filled
with strong internal tension.” The balance is unstable; small ruptures are to be seen.
The two groups of paintings have something more in common: in most cases the background
is reduced to a dark surface, perhaps in two shades, suggesting a horizon or a wall with a
window. Focus and concentration on a few stylized objects endow them with a particular
importance and a feeling of presence – they have something to communicate. At the same
time, the very act of simplification creates ambiguity: there are no “literary” details to guide
our perception towards a given meaning.
In spite of everything, we tend to look for meaning. And Ole Jakob Ihlebæk’s compositions
are more than mere formal alignments. After all, they consist of recognizable elements. The
subject matter may also involve tension, even though the painter tends to refrain from the kind
of psychological tension related to human beings and their relationships.
He does not shun the human figure altogether. A few secretive specimens appear in his
paintings, and some very expressive faces on rough “boards” – introvert faces appearing on a
grey, misty background. Their silent presence is hard to ignore. Still, the general absence of
human beings - working, loving, eating or drinking - is rather striking. It would be too
simplistic to interpret the paintings of deserted houses as charged statements of human
isolation or alienation – above all, they are open-ended and ambiguous. The emptiness may
evoke a feeling of uneasiness in the spectator, however, perhaps contrasting with aesthetically
pleasing formal qualities. A goblet is left behind on the table – could it be by a lonely
drunkard, or perhaps a participant in a holy communion? Inevitably, associations are
triggered. As spectators we are invited into a room where we all meet ourselves and our
inklings.
Ole Jakob Ihlebæk works within a tradition that may seem cool and intellectual; the real world
is a reservoir of patterns and alignements, ruled by aesthetics. Formally, he is a master. But
for those willing to see, his paintings transcend formalism; they also carry – or rather catalyze
– a wide range of human emotions.
Translated by Frank Høifødt/Atle Næss
+47 95222686